NVF-banner

TROLL

Et akustisk folkrockband som spiller det meste, fra viser og folkemusikk til barokk og instrumentaler. Fele, gitar, bouzouki, mandola, sag og og sang i lett blanding - både egenskrvne låter og kjente viser.

Gruppa har navnet etter den første norske bilen Troll fra Lunde, hvor også Kristin Tobro kommer fra. Bilen ble kun laget i 5 eks, men det er ikke alltid kvantiteten som teller...

  • Kristin Tobro: sang
  • Per Jakob Skaanes: mandola, bouzouki, sag, gitar
  • Øyvind Rauset: fele
  • Amund Bjønness: sang og gitar.

Se også TROLLs lydsider på Nye Skalder - og sida om bandet på Viser Ved Kanalen.

Nye Skalder er en viseklubb og scene som har eksistert på Oslos østkant siden 1995. Høsten 2008 flytter de til Soria Moria, hvor også Troll-konserten fant sted. Se nyeskalder.no.

Troll på Nye Skalder, Soria Moria

Nye Skalder 10. juni 08:

Debutkonsert med TROLL

Hva er vel mer naturlig enn å dra til Soria Moria for å møte TROLL? Man skulle tro viseklubben Nye Skalder hadde hentet inspirasjon fra Theodor Kittelsen da sesongens siste konsert ble bestemt. Men i stedet handler det om det norske bileventyret TROLL: Glassfiberbilen fra Lunde i Telemark, som ble produsert i kun fem eksemplarer mellom 1956 og 1958, før fabrikken gikk konkurs.

De glade visesangere og –musikere Kristin Tobro, Amund Bjønness, Per Jakob Skaanes og Øyvind Rauset har altså tatt navn etter TROLL-bilen, og her møtes Lunde, Lillesand og Oslo i et musikalsk mangfold man sjelden hører maken til. Konserten spenner fra gode gamle Folque-viser via Taube, slåttespel, portugisisk fado-sang, Joni Mitchell, egenkomponerte nye viser og et nostalgisk møte med barne-TV fra den gang tre av gruppas fire medlemmer ikke en gang kunne være påtenkt (?)

TROLL feier inn på scenen med ”Vak upp, vak upp bå’e aker og eng… no ha’ Jonsoknatta kome” – kjent og kjær for oss som fulgte gruppa Folque for 30 år siden. Deretter svinger det både i vegger og tårekjertler når Kristin Tobro tolker ”Nocturne” i Hartvig Kirans oversettelse, med Amund Bjønnes som akkompagnatør på gitar og Per Jakob Skaanes på sin franske sag i mellomspillet. Og de brå overgangene fungerte utmerket denne kvelden: En fanteslått, Amund Bjønness’ ”Være her, være nå” og sjelfull fadosang fulgte i rask rekkefølge, før vi fikk høre ”han far sjøl” Øyvind Rauset spille fletta av de unge i sin ”Dans Impossible”. Per Jakob på mandola og Amund på gitaren følger (u)takten i Øyvinds dans langt på vei, men for undertegnede, som har hatt denne umulige dansen som følgesvenn på LP, kassett og CD i bilen halve livet blir konsertopplevelsen av melodien denne kvelden mer morsom enn musikalsk overbevisende. Godt da at både musikerne og publikum fikk med seg et bibelinspirert drikkevisevers, kjent fra Kalle Zwilgmeyer, på vei ut for å trekke pusten!

TROLLEtter pausen står overraskelsene i kø: Vi nyter Joni Mitchells ”Little Green” i Kristin Tobros versjon. Denne sangstemmen og denne dama – visstnok funnet på en gressplen på Lille Ulefos under Viser ved Kanalen i 2005 – har en klang av Joan Baez, en sceneutstråling med både sangglede, lyst og lidenskap, og en tekstuttale og et nærvær som virkelig løfter visene ut til oss som hører på. Når Amund deretter gir oss sin gitarinstrumental i e-moll - med start i 7. bånd – tenker vi at ingen steder får man flere overraskelser enn når man kommer seg på en visekonsert! For Amund Bjønness har virkelig vokst som artist: både som sologitarist og som tolker av eget visestoff (”Utenforlandet” sammen med gjestevokalist Solveig Nyberg) er han modigere, tydeligere og gladere enn vi har sett ham før.

Hvem husker Pernille og Mr. Nelson fra barne-TV den gang vi hadde én NRK-kanal og gikk på besøk til de som hadde fjernsynsapparat for å få med oss Ragne Tangens dukketeater? Jeg gjør – og det var meg en glede å høre den gamle avskjedssangen til Pernille fremført av Per Jakob og Kristin, med Øyvind i bakgrunnen: ”Ta tøyet på deg og gå hjem…” Typisk for multiinstrumentalisten, folkemusikeren og den alltid musikalsk nysgjerrige Per Jakob Skaanes å hente fram en slik liten perle til oss! Og etter denne avskjedssangen løftes vi til slutt ut av salen med ”Trommeslåtten”, der Øyvind Rausets drivende felespill akkompagneres – ikke av trommer, men av avanserte rytmer fra resonanskassene i gitar og mandola.

Er vi så helt forTROLLet (unnskyld ordbruken, vi har lest for mye VG…) etter en slik debutkonsert? Ja, nesten. Innimellom kunne vi ønsket oss enda mer: Bedre samspill (både bokstavelig og i overført betydning) mellom vokalist og de som akkompagnerer, bedre lyd og balanse (sangen kom litt i bakgrunnen enkelte steder, kanskje gutta må la strengene svinge litt mindre heftig?) og en liten presentasjon av hvert enkelt medlem i TROLL. Men dette er småpirk: Bandets debutkonsert var et overflødighetshorn av stilarter, instrumenter og uttrykk man sjelden hører maken til!

Dere som skal til Viser ved Kanalen må ta turen til Kviteseid brygge fredag 20.juni og høre TROLL der! Og vi andre kan bare glede oss til neste gang den norske bileventyret gjenoppstår som visegruppa TROLL på en scene nær oss, eller kommer med CD.


Til forsida | Om oss | Musikkpolitiet | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag


  Norsk Viseforum - Pb 4647, 0506 Oslo - Besøksadr. Trondheimsvn. 2 - Telefon: 22 00 56 30  |  Design/ webred: Øyvind Rauset, rauset.no