Jan Engervik - trubadur fra Lindesnes/Vigemostad

Visesanger Jan Engervik har tidligere v?rt h?yt p? str? i det lokale n?ringslivet i Mandal. Han var sjef p? en fiskekakemakerfabrikk og sto virkelig p?. Hele sitt voksne liv har ha opptr?dt jevnlig i n?rmilj?et. Etter en tid fant han ? m?tte si stopp og gj?re noe annet. Da fikk han innvilget et ?rs opphold p? Visskolan i Kung?lv til ? omskoleres som visesanger. Jan ble ferdig p? Viseskolen i '96. N? er han visesanger p? heltid. Viseforum har tatt en prat med han om hvordan han gikk frem og hva oppholdet har gitt han.

Per Jakob Skaanes

Jan Engervik har i hele sitt voksne liv beskjeftiget seg med viser i en eller annen form. Helt fra 1970 har han v?rt en profilert visesanger i Mandals-regionen. Han turnerer med en rikholdig repertoar. Det spenner fra de n?re og lune betraktninger om livet gjennom historiene med overskriften "M? ? Willy" - en oppsetning basert p? danske Niels Hausgaards viser som Jan Engervik p? mesterlig vis har bearbeidet for s?rlandske forhold. Han har deltatt i diverse musikaler og oppsetninger, blant annet har han gjort seg bemerket med Taube-oppsetningen S? lenge skuta kan g? i Hartvig Kirans gjendiktninger og Theodorakis-musikalen Snart gryr ein morgon. Han opptrer ogs? med nordiske, s?rlandske og allsangviser.

Engervik har ogs? deltatt i en gruppe av s?rlandske visesangere som heter Lun Aften. Dette prosjektet har v?rt i samarbeid med Ivar B?ksle, Frik Hougen, Ben Solheim og ?nen Valand, samt Ole Geir Feste i perioder.

Jan Engervik har gitt ut to CDer. Alv?rli' talt kom i 1995 og den bar undetittelen 11 viser av Niels Hausgaard og ein sommarsong. Sommarsong 93 er skrevet av Rune Belsvik med melodi av Jan Erik Usterud. Engerviks andre CD het Jammen alligevel og kom i 2000. Ellers arrangerer Jan Engervik ?rlige turer til Bohusl?n i Edvard Taubes fortspor. Jan Engervik er tildelt Lindesnes kommunes kulturpris.

Fra fiskekakemaker til visesanger

I 1990 arbeidet Jan Engervik som fiskekakemaker, han fant ? m?tte bryte opp og begynne med noe annet og det var da han endte p? Viseskolen i Kung?lv. Han hadde frem til begynnelsen av 90-tallet n?r full hyre med ? v?re leder p? en fabrikk som foredlet fisk. Fiskekakemaker, sp?ker Jan med da jeg sp?r om hans yrke f?r han ble visesanger p? heltid.

Da hadde han st?tt p? for fullt i 25 ?r og ?nsket ? trappe ned for ikke ? g? tom. Her meldte det seg et oppdrag han takket ja til. Han ble head-huntet til stillingen som daglig leder for et festpill p? s?rlandet, Spelet om Kr?ka, som skulle settes opp i Spangereid ved Mandal. Dette var et tre?rig prosjekt som var en befriende avkobling fra sjefsstillingen p? fiskefabrikken. Kunstnerisk leder for dette prosjektet var Bentein Baardson og skuespillere p? nasjonalt niv? skulle leies inn i de viktigste rollene. Da oppsto den leie situasjon at Mandal kommune ikke ville stille de n?dvandige midler til r?dighet for at prosjektet kunne fullf?res. Engervik fikk en m?ned p? seg til ? avslutte prosjektet. Hva skulle han gj?re n?? Tilbake til jobben p? fiskekakemakeriet kunne han ikke tenke seg. Han fors?kte allikevel i halvannet ?r. Det var ingen farbar vei. Omskolering i regi av Aetat ble l?sningen.

Omskolering fra fiskekakemaker til visesanger p? heltid, hvordan du gikk fram for ? f? NAV eller dav?rende Aetat med p? det?

Omskolering til visesanger var ikke det de til daglig arbeidet med p? Aetat i Mandal, men Jan Engervik arbeidet seri?st med id?en og laget et gjennomarbeidet opplegg for saksbehandleren. Engervik hadde h?rt om viseskolen p? visetreff han hadde deltatt p? og unders?kte mer hva denne gikk ut p?. I begynnelsen var de litt usikre og forsiktige i Aetat, forteller Engervik, men etter ? ha g?tt noen runder i tenkeboksen, tente de p? id?en. At Jan Engervik la sterk vekt p? ? studere visekunst p? viseskolen i Kung?lv, veide tungt. Klart man m?tte gj?re et faglig forsvarlig forarbeid for en karriere som visesanger. Det virket som de syntes dette var et artig tilfelle.

Jan begynte s? p? et hel?rskurs p? Viseskolen i Kung?lv utenfor G?teborg. Her fikk han fordypning i forskjellige fag knyttet til viser. Dette kunne v?re visetolkning, visehistorie og lignende. Jan Engervik forteller at han aldri har v?rt videre opptatt av det finurlige gitarspillet hvor visesangeren sitter og titter inn i gitarhullet og konsentrerer seg s? om spillet at han n?rmest ikke enser at det sitter et publikum som fors?ker ? f? kontakt med han. Det prim?re er ? formidle visa og dens innhold.

Jan hadde et veldig hyggelg ?r p? viseskolen og han f?ler han har utviklet seg mye som menneske i l?pet av tiden han gikk der. Uansett hva som skjer etterp?, s? har du l?rt mye om deg selv p? et slikt ?r. Du f?r spille og pr?ve deg i trygge omgivelser. Eksterne instrukt?rer gleder seg til ? komme. - Hvis du lurer p? hva har det gjort med meg som visesanger, vil jeg si et stikkord her er bevisstgj?ring og opplevelse. Vi arbeidet mye med det ? v?ge ? gi visene sitt fulle engasjement. f?le p? om jeg n? fremf?rer en trist sang, er den veldig trist, en glad sang - s? vis det, forst? det, gi stoffet ditt f?lelsesmessige engasjement. Et slikt engasjement kan v?re vesentlig for et godt resultat.

Selvf?lgelig er det ingen fasit for visetolkning. Men utfordringen er ? gj?re visa s? bra og sannferdig, g? inn i noen rom i seg selv, der du ikke har v?rt f?r. Publikum skal grine, men ikke du. Du har v?rt der f?r og hatt stor nytte av den erfaringen. Du kan n?rme deg n?r du fremf?rer visa, men du beh?ver ikke g? helt inn i rommet. Du vet hva som venter deg der s? du kan n?ye deg med nesten ? tre inn og allikevel formidle visa sannferdig. Gj?re visene til ens eget og akseptere kommunikasjonen mellom ut?ver og publikum mye slik funksjon. Engervik er full av betraktninger om formidling av viser.

Noe annet er at de lagde turn? mot slutten av ?ret p? viseskolen. Jan Engervik lagde turn? i Norge sammen med noen av sine medelever p? Viseskolen. Da m?tte de sette sammen repertoar selv, gj?re avtaler med stedene de skulle spille, holde konsertene. Alle deltok og var med under oppf?ringene og ble bevisste p? ? g? inn i stoffet og gi det et personlig uttrykk. Dette er noe av det Jan legger vekt p? n?r han forteller om hva de arbeidet mye med gjennom et et ?r p? Viseskolen.

Undertegnede er litt i stuss om ei viselinje p? en skole, og kan ikke dy meg for ? sp?rre om hva slags type mennesker som rekrutteres til en viseskole. - P? viseskolen finner du alle aldersgrupper og folk med de forskjelligste utgangspunkt. Noen kommer rett fra videreg?ende, noen har v?rt aktive visesangere i flere ?r slik som jeg har. Om mange befinner seg et sted midt imellom. Jan kan for ?vrig betro oss at han feiret 50-?rsdagen sin p? Viseskolen.

Hva vil du n? i ettertid si til andre som vurderer ? ta et ?r p? viseskolen?

Jan Engervik kan p? det varmeste anbefale alle som synger viser ? investere et ?r p? Viseskolen i Kung?lv.

Dessuten praktiserer Viseskolen en kvotering slik at alle nordmenn som s?ker, er n?rmest garantert ? komme inn med mindre det har blitt mange flere som s?ker n? enn da Jan Engervik gikk der. Han var den eneste fra Norge i sitt kull. Det skulle med andre ord g? veldig bra for nordmenn ? s?ke seg til Viseskolen i Kung?lv.

Visskolan

Viseskolen i Kung?lv feiret i fjor 20-?rsjubileum. Visskolan har flere kursalternativer. De har et kurs som heter 5 x s?ng och scentrening. Dette kurset best?r av to femdagers-samlinger og tre langhelgsamlinger mellom august og januar. Her f?r du veiledning i samspill, visetolkning og sangtrening. Pris inkludert kost og losji: 5000,- SEK. Hovedkurset er et ?rsstudium. Skole?ret begynner i august. S?knadsfristen er 15. mai. Kurskostnader er 4500,- SEK. Det tyngste emnet er visetolkning, men du f?r ogs? trening i stemmebruk akkompagnement. Andre viktige fag er l?tskriving og visehistorie.

Til forsida | Om oss | Musikkpolitiet | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag