Bellman i Norden

Bellman

Da Finland var en del av Sverige fram til krigen 1808-1809 var båndene sterke, og Bellmans viser ble raskt kjent i Finland. Et eksempel: «Ack du min moder» fra 1770 foreligger i et finskspråklig skillingstrykk fra 1772. Bellman nådde også rimelig raskt sagaøya. «Gubben Noach» fra 1765 finnes i tilsvarende trykk på islandsk fra 1787. I Danmark fikk Bellman helt fra første stund stor betydning. Flere kastet seg over oversettingsarbeidet, og det sies at Bellman skal ha hatt stor betydning for senere store danske diktere. Det er altså bare Norge av de nordiske land som ikke har tatt seg bryet med å oversette Bellman. Vår grunnleggende holdning er jo at vi godt forstår svensk. Mon det?

Freddie Langrinds e-post

I KJØMDA:
www.freddie-langrind.com

 

 

Bellman på norsk

Bellman på norsk?? Hmmm, Bellman skal da bare synges på svensk? Men islendinger og dansker har tydeligvis ikke tenkt det samme, den store skald er blitt oversatt til disse språkene. Norge er eneste nordiske land uten egen Bellman-oversettelse. Det har Freddie Langrind gjort noe med. Han jobber med egen hjemmeside, men inntil den tid kan vi se noen av resutatene hans i pdf-heftet under.

Bellman på norsk, pdf-hefteBellman-viser er oversatt til over 20 språk, herunder dansk og islandsk, men ikke norsk før jeg tok fatt. Dette bekreftes av Bellmansällskapet i Sverige. Skjønt oversette? Man kan ta for seg ord for ord, men ofte ikke bli særlig klokere. Avklaringene peker mot en helt annen verden, der detaljer og omgangsformer mildt sagt virker fremmede. Måten å bruke språket på kan også føles unaturlig. Man kan forstå de fleste ordene, men likevel ikke få med seg meningen. Ganske snart dukker en gåte opp, man mister tråden... og finner den ikke igjen. Jeg prøver å male ut «ordbilder» vi kan kjenne oss igjen i, men selvsagt innenfor mesterens ramme. En annen utfordring er det store antall vers Bellman ofte bruker. Man må kutte noen, men hvilke? Ulike artister kutter ulikt. Jeg prøver å sammenfatte innholdet i et praktisk antall vers, slik at visen blir lik hver gang. Og så er det Bellmans rimsmedkunst og de mange innfall og ordspill, ofte i korte, imperative setninger og intrikate verseformer. Å få til noe lignende uten at det bare blir svada og rim for rimeriets skyld, er en formidabel utfordring. Han strør også om seg med navn på antikkens guder og helter, i tillegg til de norrøne. Jeg bruker kun de som folk flest kjenner i dag. Min grunntanke er å få fram at Bellmans viseskatt ikke bare er løs- slupne drikkeviser og pen musikk. Finn fram til det underfundige og burleske, tvetydighetene og satiren, hans spinn om mennesker i grenseland...

Til forsida | Om oss | CD-omtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag

 


  Norsk Viseforum - Pb 4647, 0506 Oslo - Besøksadr. Trondheimsvn. 2 - Telefon: 22 00 56 30  |  Design/ webred: Øyvind Rauset, rauset.no